Kontaktinformasjon:
Rune Sølland, Kommunalsjef Samfunn, Tlf.: 951 88 763
Epost: rune.solland@siljan.kommune.no
Vegard Myrvang, Driftsoperatør Avløp. Tlf.: 997 25 649
Epost: vegard.myrvang@siljan.kommune.no
Ole Johan Thormodsrød, Driftsoperatør Vann. Tlf.: 482 18 532.
Epost: olejohan.thormodsrod@siljan.kommune.no
Avløpsnett
Siljan kommune har ansvar for drift av kommunens offentlige ledningsnett. I kommunen er det ca. 23 km med avløpsledninger, i tillegg til 2 kloakkpumpestasjoner og to renseanlegg.
Ca. 60 % av eiendommene i Siljan kommune er tilknyttet offentlig ledningsnett, noen har septiktank som tømmes av slamsugebil. Det er Skien kommune som tømmer septiktankene i Siljan.
Private små avløpsanlegg
Hva er spredt avløp?
Utslipp av sanitært avløpsvann (kloakk) fra boliger, hytter, institusjoner og virksomheter som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett.
Hva er problemet?
Ved siden av landbruket er utslipp fra private små avløpsanlegg en av de største kildene til forurensing og forringelse av vann og vassdrag. Sanitært avløpsvann inneholder fosfor, nitrogen, organiske stoffer og sykdomsfremkallende bakterier og virus, og utslipp av urenset avløpsvann kan få alvorlige konsekvenser for menneskers helse og miljø. For store mengder av fosfor og nitrogen kan føre til algeoppblomstring og gjengroing av kyst, bekker og innsjøer. Organiske stoffer, bakterier og virus i vannet kan gjøre det ubrukelig til bading og som drikkevann. Tarmbakterier fra mennesker og dyr kan i verste fall føre til meget alvorlige og livstruende sykdommer. Siljan – Farrisvassdraget er en del av nedbørsfeltet til Oslofjorden, som sliter veldig med den store tilførselen av næringsstoffer.
Pr. 1.1.2023 var det omtrent 400 private avløpsanlegg i Siljan som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Mange av anleggene er gamle og kommunen har lite oversikt over tilstanden.
Anleggseier sitt ansvar
Alle bygg med innlagt vann må ha et system for å fange opp eller rense avløpsvannet som blir sluppet ut av bygget. Drift og vedlikehold av disse private avløpsrenseanleggene er den enkelte anleggseiers ansvar.
Kommunen sitt ansvar
Kommunen er forurensningsmyndighet for disse små avløpsrenseanleggene og skal føre tilsyn med at utslipp er i samsvar med rensekravene.
Siljan kommune vil våren 2023 starte opp med tilsyn av små avløpsanlegg i kommunen. Anleggseiere vil få beskjed hvis det er nødvendig med befaring på den enkelte eiendom. Det er ønskelig at den enkelte anleggseier er tilstede på befaring, men det er ikke et krav.
Kommunen har også god oversikt over en del anlegg, det gjelder særlig nyere anlegg. Det er ikke sikkert at disse må befares. Alle anleggseiere vil uansett få tilbakemelding på tilsynet.
Brukerinteresser
Farris er drikkevannskilde for omtrent 150 000 innbyggere. Alle utslipp i Siljan av forurenset vann vil kunne påvirke denne drikkevannskilden i negativ retning.
I Siljan kommune er det store drikkevannsinteresser, rekreasjonsinteresser og viktige naturverdier som må sikres mot forurensning. Vi har mange lokalt viktige leveområder for både fisk, fugl og pattedyr.
Mer informasjon
For mer informasjon om små avløpsanlegg og anleggseiers ansvar se lenkene under:
• Plan for opprydding av utslipp fra spredt begyggelse 2022 (pdf)
• Forskrift om gebyr for saksbehandling, kontroll og tilsyn etter forurensningsforskriften (lovdata.no)
• Informasjon til huseiere som skal etablere eget renseanlegg (va-jus.no)
Renseanlegg
Avløpsvannet i Siljan blir ført til to renseanlegg. Hovedrenseanlegget ligger i Siljan sentrum, ca. 500 husstander. Det andre ligger på Gonsholt, ca. 30 husstander.
Begge renseanleggene er kjemisk/biologisk renseanlegg. Renseanleggene driftes og vedlikeholdes slik at vi oppnår optimal rensing, og en slamkvalitet i tråd med utslippskrav og gjeldende forskrifter. Mer enn 90 % av fosforet blir fjernet fra kloakken før det går til utslipp. Hovedrenseanlegg har utslipp til Siljanelva i sentrum, mens Gonsholt renseanlegg har sitt utslipp til Siljanelva ved Gorningen.
Fett i avløpsnett
Avleiring av fett i avløpsledningene er blitt et økende problem. Dette kan føre til at ledningsnettet blir tett, som igjen kan gi tilbakeslag og oversvømmelse i kjellere.
Matfett i ledningsnettet kan også føre til økte lukt- og rotteproblemer, dårlig arbeidsmiljø og økte driftsutgifter både på ledninger og renseanlegg. Årsaken til økt fettavleiring er sannsynligvis økt forbruk av matfett og matoljer hos private husholdninger. Derfor skal matfett, og matoljer ikke tømmes i toalett eller utslagsvask, men legges i grønn pose i avfallsdunk eller kompost. For matproduserende bedrifter, kafeer, restauranter og lignende gjelder egne forskrifter.
Fett- og oljeutskiller
Virksomheter som slipper ut av oljeholdige væsker eller fettholdig avløpsvann til det offentlige ledningsnettet skal ha olje- eller fettutskiller og må søke om en slik tillatelse fra kommunen.
Eksempler på virksomheter med fettholdig avløpsvann er: restauranter, kafeer/konditorier, catering/ferdigmatprodusenter, gatekjøkken/kiosker, slakterier, bakerier, dagligvarebutikker med steke/grillavdeling og institusjoner med kantine/kjøkken.
Eksempler på virksomheter med oljeholdig avløpsvann er: bilverksteder, vaskehaller, bensinstasjoner m.m.
Siljan kommune vil komme med en lokal forskrift våren 2017, hvor det er mulighet for registrering av fettutskiller om en faller inn under kategoriene over.
Fettavskillere tilknyttes spillvannsledninger for å skille ut vegetabilsk- og animalsk fett. Formålet er å separere fett fra avløpsvann slik at fettet ikke skaper problemer på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Problemer forårsaket av fettholdig avløpsvann kan være:
- Fett størkner og tetter igjen ledningsnettet.
- Fett samle seg i pumpestasjoner og skaper problemer for pumper samt øker behovet for rengjøring.
- Fett skaper problemer ved renseanlegget.
Forskrift
Lokal forskrift om utslipp av fettholdig avløpsvann skal sikre at fett fjernes ved kilden, og skal påse at fettutskillere driftes riktig slik at de virker etter hensikten. Forskriften trådte ikraft 12.12.2017
Har du kloakklukt i huset?
Sjekk alle sluk, fungerer som vannlås for lukt.
Kloakklukt i hus og bygninger er ubehagelig, men kan ofte utbedres på en enkel måte. Vår første anbefaling er at du sjekker og etterfyller alle vannlåser med vann. Blir ikke dette tilstrekkelig anbefales det å ta kontakt med rørlegger for en faglig vurdering av avløpsanlegget.
I det kommunale avløpsnettet kan det danne seg kloakkgasser som avgir sterk lukt.
For å hindre at kloakklukt kommer ut fra avløpsnettet og inn i bygget, er det krav om at alle avløpsinstallasjoner skal ha montert vannlås. Det hender at vannet i vannlåsen fordamper eller av andre årsaker forsvinner. Dette fører til at kloakktlukt kommer ut i rommet hvor utstyret/sluket er plassert. Underdimensjonering eller feil utførelse av avløpsanlegget i bygget kan også føre til at vakum i avløpsnettet suger ut vannet i vannlåsen. I noen tilfeller viser det seg at vannlåsen er brutt fordi f.eks renseplugg (stakeplugg) i sluk mangler. Utette avløpsledninger og skjøter kan også føre til lukt. Dette er ofte vanskeligere å oppdage uten å foreta kjøring med TV-kamera eller røyktesting av avløpsledningene.
For å unngå lukt i bygg har Normalreglement for sanitæranlegg (legge inn link) bestemmelser om vannlås, dimensjoner på ledningsnettet og krav om at alle bygg skal ha lufting over tak. Dette gjøres for å få luftet ut lukt og for å hindre utsuging av vann fra vannlåser som følge av undertrykk.
Rotter som dør og blir liggende i bygg i lengre tid kan avgi lukt som ligner kloakklukt. Rotter kan i gitte situasjoner også gnage hull i eksisterende avløpsledninger og dermed forårsake luktproblemer gjennom slike hull i rørene.