Beregningen Avfall Norge viser til gjelder materialgjenvinning fremfor forbrenning med energiutnyttelse, og tar også for seg utslipp knyttet til hele gjenvinningskjeden – inkludert transport av avfallet. Kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje reduserer CO2-utslippene med 1,8-2,8 kilo for hver kilo plast som materialgjenvinnes. Miljøregnskapet er godt dokumentert i en rapport fra Østfoldforskning som viser klimaregnskap for avfallshåndtering.

Anne Grete Bruvold fra SSB hevder i en artikkel på Forskning.no at det ikke lønner seg å kildesortere og materialgjenvinne plast. - Norske kommuner skal samle inn og behandle det avfallet innbyggerne genererer på en mest mulig brukervennlig og miljøeffektiv måte, sier Håkon Jentoft, direktør i Avfall Norge. - Plasten vi snakker om her, har allerede oppstått som avfall. Spørsmålet blir da hvorvidt det er mest lønnsomt for miljøet å materialgjenvinne plasten eller sende den til energiutnyttelse ved forbrenning. Livsløpsanalyser viser at det er miljøvennlig at plastavfallet kommer inn i kretsløpet og at det lages nye plastprodukter. At avfallet faktisk allerede har oppstått, er en realitet Bruvold ikke tok med i sin beregning, avslutter Jentoft. Materialgjenvinning er bedre for miljøet enn dagens energigjenvinning, uansett behandlingsmåte.

Økt grad av kildesortering vil gi ytterligere reduserte klimagassutslipp. Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har i rapporten
Klimakur 2020 forslått tiltak for å redusere Norges klimagassutslipp. Klif har her forslått å øke materialgjenvinningen av plast, nettopp fordi dette er et godt miljøtiltak.